Kjapp sin historie

Kjapp var 2 1/2 år da han fikk sin 1.AK på Holtsjøen.
Da hadde han tilsammen 4 starter i denne klassen, med en 0.AK, en 3.AK, en 2.AK på vinteren,og tilslutt kom den flotte "VK-billetten"  - 21.august

Kjapp har vært veldig lite skadet og syk opp i gjennom alle år. Tror han har sydd ett sting på et rift i kneet.....

I NM-finalen Lavland i 2009 fikk Kjapp løpt ca.50 meter før han ble løpt i senk av makker. Han var helt tydelig skadet i bakparten, og det tok mange, lange minutter før han ville bevege seg noe i det hele tatt. Han ble ikke med videre selvfølgelig, og vi var spente på å se om han kom seg igjen.
Haltet på høyre bakben, og røntgen og undersøkelser viste ingenting. Han ble holdt i ro lenge til han ikke haltet mer.
Utover vinteren merket jeg at han var lite villig til å trekke på ski, og være med på turer hvor han måtte "sprengløpe" etter meg på ski.
Flere undersøkelser, og turer til Siv-Laila i Sverige som setter nåler, og har reparert mange hunder med akupunktur.
Hun fant ut med en gang at han hadde store smerter i overgangen mellom bakerste ryggvirvel og bekken.
Røntgenbilder tatt av vet. Marte Ottesen viste ingenting annet enn at det er en helt ren og fin ryggrad - ikke antydninger til noen forkalkninger. Spondylose er HELT utelukket.
Siv-Laila satt flere nåler, og jeg var der et par ganger. Syns jeg kunne merke forbedringer allerede etter én behandling!
Utover sommeren igjen kom symptomene tilbake og denne gangen prøvde jeg kiropraktikk på Groruddalen Dyreklinikk.
Han fant ut at dette var en hund som ikke "har spart seg" noe særlig i årenes løp. Etter 5-6 behandlinger der var han en ny hund. Men så kom jakta og mitt håp til at han skulle være bra - ja, det datt like fort som det kom.
Han var tydelig indisponert etter bare én dags jakt.
Smertestillende gjorde at han fikk være med noen dager, men ikke med full gass nei!
Noen tid etter jakta merket jeg at han hadde forandret løpesettet med forbena. Han vred ut høyre skulder og landet på de ytterste tærne bare. Tilbake til Marte, og på røntgen så vi at klobeinet på den høyre "peketåa" var brukket - uten at klokapsel var skadet!??
Kloa ble operert bort, i håp om at den skulle vokse ut igjen på normal måte....men det gjorde den ikke. Den vokste ut, men deler av nerven ble igjen på utsiden. Det syns han var veldig vemmelig å løpe på stubben med! Så i stedet for å vente enda lengre på at denne kloa skulle leges, så ble like så godt hele tåa tatt bort.
Nå ser han tilsynelatende frisk ut og jeg er spent på høsten og jakta! Kan mangel av ei tå gjøre om løpesettet og bruken av kroppen hans? Kommer det ettervirkninger?

27.6.
En tur til Siv-Laila Sandaker i Årjãng for å sjekke formen før høsten.
Hun fant fort at han var generelt "stiv i kroppen", kommer fra punktet på høyre side av bekkenet. I tillegg hadde han reaksjoner i krysningspunktet midt på ryggraden, og mot venstre side av nakkemuskelen. Alt går i diagonal.
Han fikk skikkelig oppmyking av alle virvler og akupunktur på de tre stedene. Hele seansen varte i 1 time, og det gikk fra ordentlige smerterykk til ren nytelse av massasjen han fikk!
Siv-Laila fant også ut at amputasjonen av tåa hans ikke har NOE å si for bevegelsesmønteret hans. Forbena var helt like i muskulaturen.
Gjør turen om igjen om tre uker, og da er han så god han kan bli før sesongen starter for fullt.
Jeg tok et kurs i hundemassasje i vinter, og det er også med på å lindre skader og ikke minst forbygge. Det er ikke bare bra for muskler og holdning, men i høy grad også for kontakt! Gutta elsker disse seansene